Team Norway ETC 2015

[Olannon]

Polen var helt fullstendig krise listemessig og dette visste vi før vi dro ned. Likevel fikk vi mange pairinger her som hadde mye potensiale, dessverre var vi ikke i nærheten av å realisere dette.

Laget fikk totalt 39 poeng så cappingen var det liten tvil om. Vi har alle forlatt lokalet (tror jeg) og vet ikke hvilken plass vi ender på. Det er mye spekulasjoner men vi får bare vente og se

[Tunfisk]

Uansett hva det blir, så har forberedelsene og innsatsen dere har lagt inn i ETC vært vanvittig bra, og dere har vist at dere kan leke med de store gutta. Dere har all rett til å klappe hverandre på skuldrene, og ta en fest nå.

Bra jobba!!

[aleksander]

Norge fikk 12. plass. Tyskland, Polen og Italia på de tre første.

[dfrubs]

Sidan Polen kom på 2. Vil det jo sei at dere absolutt hadde pallen inne rekkevidde. Artigere å kjempe om pallplass enn å gjere ein ubåt på slutten. Synd at det skulle bli stang ut.

Kos dere ikveld kara, og hugs - ingen skam å legge seg på kofferten i hotelldøra å tru at ein fekk hjelp av svenske damer som i etterkant viste seg å vere engelskmennene

[matsemann]

Regner med det kommer mye lengre tråden om siste kamp, men siden Fredd hoppet i dusjen før meg (og uten meg!!) så kommer en kjapp melding.

Polen var kanskje det laget på hele turneringen vi hadde dårligst lister mot. Det var vi klar over. Asbjørn og co gjør en meget bra pairing som gir oss mulighetene til å kjempe for poeng i de fleste kamper. Dessverre har vi ikke flaksen eller ferdighetene med oss. Polen har vært verdens beste lag ved flere anledninger og banket oss sønder og sammen.

Vi ga det et reelt forsøk og vi snuste på toppen. Det gikk ikke men vi var der og skal være godt fornøyd med det.

Nå blir det fest. Jeg skal visst spandere på Øystein ser jeg så jeg får sprenge Mastercardet.

[JackInTheGreen]

Hei,

og gratulerer med fantastisk innsats! Har vært moro å følge med, og spenningen var der til siste slutt.

Å spille mot Polen om pallplass i siste slaget, er ingen dårlig prestasjon. Når det er så jevnt, faller man mange plasser...Ikke noe å gjøre med det.

Kudos!

[Olannon]

Her kommer en litt lengre post om den siste kampen vi spilte samt tanker rundt ETC som helhet og team Norge.

Polen hadde i år en forholdsvis unik hærsammensetning. Riktignok var usual suspects til stede som Light Coven Morghasts Tomb Kings og Mannfred Vampires, men varianter av SK og LZ gjorde at vi hadde en matchuptabell som var helt ufattelig dårlig. Hvis Polen hadde pairet perfekt mot oss tror jeg vi hadde sittet med under 70 poeng på papiret. At de ikke hadde High Elves var også et stort minus for oss ettersom vi har en mengde hærer som har gode pairinger mot samtlige HE-varianter vi har sett på ETC i år.

Dette faktumet var vi klar over for lenge siden. Det er lite man kan gjøre med det når listene er sendt inn og vi kunne simpelthen bare håpe at vi dodget Polen. Slik ville det seg ikke og vi måtte ta en nærmere vurdering på matchupene våre: Var det noen som var meldt negativt som hadde potensiale dersom man gikk for en seier? Vi fant en del slike som vi justerte opp basert på aggressiv spilling og etter en helt fantastisk runde pairing (jeg tror ikke vi kunne fått et bedre utfall gitt de 8 hærene på begge sider) øynet vi håpet: Vi hadde 82 poeng på papiret og mange matchups kunne fort bli 20-0. Vi sto med:

Sverre DoC vs DE
Christian TK vs EMP
Asbjørn DE vs SK
Amund SK vs LZ
Øystein DW vs DW
Stian WE vs WE
Martin LZ vs VC
Jarle HE vs TK

Litt om selve kampene. Dette blir fritt etter hukommelse og inntrykk fra spillerne så dette er ikke nødvendigvis 100% nøyaktig.

Sverre går på en smell mot DE i stor grad fordi den bare slår så vanvittig mye hardere enn det ser ut som på papiret. Dobbel soulblight fra Warlocks kombinert med Wyssan's og andre spells fra L4 Beast mot en hær med L2 dispel og ikke scroll var visst en breaker her. Meldingen er noe feil og i tillegg vipper det feil vei så vi klarer ikke å hente noen poeng her.

Christian har mye erfaring mot EMP og Polens liste er forholdsvis likt det f.eks Lasse har spilt med hjemme. Akkurat hva som skjer her vet jeg ikke men når Empire pusher er det veldig mye stang-inn mens TK konstant har stang ut. Ny 0-20.

Asbjørn er veldig fornøyd med å ha fått SK: Han har massevis av erfaring med matchupen og vi mener at her er det håp for mye. Vel, sånn er det inntil SK-toys begynner å fungere, alle sammen samtidig. SK stjeler T1 og legger scorch på bunker. På tross av Hotek dør det en håndfull. Doomrocket trenger 21" for å treffe perfekt på samme bunker, noe SK får, og L4 mister LoS. Warplightning cannon treffer deretter og Asbjørn har mistet magiker før han har begynt å flytte. Han spiller superkonsentrert hele gamet ettersom vi på dette tidspunktet tror at hvert poeng teller og får med seg 3 BP.

Amund måtte tanke den beryktede LZ-spilleren til Polen i Blood and Glory. Stanislaw scoret over 100 poeng i fjor og det er hans liste vi baserte oss på når Martin designet sin liste i år. Vi har sett hvor ufattelig gode matchups denne listen har og vi var svært redde for den. Amund er kanskje det beste vi kan sette ut mot det og han out-player LZ noe helt vanvittig. Dessverre er matchupen vanskelig og med stang-ut igjen (Slann cascader men overlever, Amund feiler 8+ charge som ville gitt massiv seier) blir det tap: Riktignok kun 9-11, noe vi isolert sett er svært fornøyde med, men vi trenger så sårt poeng her.

Øystein i DW mirror matchup i KOTH. Polens DW har intet mindre enn 2x 41 Warriors som han simpelthen sender oppover bordet og stiller på midten. Øystein har ikke nok skyting til å ta de ned men trader ellers bra og det blir 10-10 på poeng, justert 7-13 for scenariet. Igjen helt ok, isolert sett.

Stian WE mirror er en katastrofe. Her vet jeg ikke hva som skjedde men Stian får 0VP. Polen sin WE-spiller skryter av sine ferdigheter i mirror og hevdet at han har trent mye på dette. Han slo også Italia sin WE visstnok, også uten å miste et eneste VP. 5-15.

Martin fikk en fin start og lå godt an, jeg vet ikke hva som skjedde men forholdsvis tidlig snudde hele gamet seg og ettersom Martin var all-in snudde det voldsomt. 0-20.

Jeg møter TK i KOTH. Jeg får et tricky map og motstander kjører en deploymentvariant jeg aldri har sett før som jeg ikke skjønner før det er for sent og jeg får et ganske dårlig utgangspunkt. Jeg kjører dòg på 100% i henhold til hva vi har avtalt og han er veldig preget av presset jeg legger på han. Jeg er også veldig hard på ham med alt som har med regler å gjøre, innen T1 er ferdig har vi hatt dommer hos oss 3 ganger, jeg teller alle terningene hans og står i power stance 10cm unna han under hele hans movementfase. Tur 2 var han som en godt dressert hund, ingen shenanigans eller forsøk på noe som helst utenfor reglene. Anyways, WL går opp men jeg innser at jeg ikke kan pushe mot Morghastene så jeg snur mot midten. Jeg feiler en Net test og blir stuck i charge range av begge enhetene så jeg sender opp Reavers for å blokkere den enes charge. Jeg får av Net på IF på bunkeren hans, cascade, men overlever. Han charger Reavers og håper på overrun for en double combat og dette er åpningen jeg har sett etter: Naval Discipline ville tillatt meg å reforme optimalt slik at han ikke får overrun slik han vil og det ville vært krise for ham. Reavers har dòg andre planer og feiler LD10 re-roll terror test og jeg får begge Morghastene inn i White Lions. Jeg har heldigvis flaks i magifasen, han ruller box cars men det betyr ingen verdens ting når han følger opp med å feile S-test for Khatep og L4 Light. Naval Discipline gir meg en massiv fordel og jeg har maksimert på den ene uniten mens den andre får kun minimalt med støtte og jeg vinner stort. De crumbler med 11W hver, noe som i praksis betyr at trusselen simpelthen er borte. Jeg får midten og selv om jeg har blødd litt i form av Frost, Reavers og bolters er jeg massivt opp: Det ender 15-5. Jeg tror jeg er den eneste på laget som har stang-inn (ref. feilede S-tester når han charger WL) men det hjelper dessverre for lite.

Vi prøvde så godt vi kunne og det føltes ut som om vi var så nærme. Jeg tror jeg snakker for alle, i det minste de fleste, på laget når jeg sier at etter pairingen var vi klare for å spille våre beste warhammerslag noensinne og virkelig gi Polen motstand.

Vi har hatt en veldig fin turnering her nede og vi har konstant ligget høyt og kjempet med de beste gutta. Vi møtte 3 motstanderlag blant topp 10 hvorav vi knuste ett av dem, tapte litt mot det ene og større mot det andre. Vi ender på en 12. plass men det er en 12. plass hvor vi har tapt det siste slaget og dermed sunket som en stein (delt 4. plass før kamp 6) i motsetning til å ligge på bord ~10 hele turneringen, cappe siste slaget og submarine oppover. Alle som er vant med turneringer kjenner denne effekten godt: Man ligger og stanger mot de aller beste og når man taper synker man så langt at enten så blir neste slag forholdsvis lett eller, hvis det er siste slaget for turneringen, så blir plasseringen kunstig lav. 12. plass var det dårligste vi har hatt hele helgen og det sier litt om hvor vi har kjempet.

Når vi blir knust så grundig som vi blir mot Polen så er det ingen tvil om at de jevnt over hele linja simpelthen er bedre enn oss. Mot Russland følte vi at vi var så nærme, men 39 poeng totalt for laget sier litt. Ja, matchupene var horrible men som sagt gikk pairingen bra og med unntak av kanskje èn melding som var feil så var resten forholdsvis riktige og det var spillingen som vippet mot oss på mange bord.

Likevel synes jeg vi som lag skal være stolte av det vi har gjort og det vi har oppnådd. Dette er milevis foran hvor Norge var i fjor og flere av "gamlegutta" var svært positive etter gårsdagen fordi Norge endelig var med å kjempe om de gjeve plassene på pallen igjen. Vi la en plan i fjor høst som vi i stor grad har fulgt og det har gitt uttelling. Det er utrolig trist at dette ikke er noe vi kan bygge direkte videre på men jeg håper at for de som har vært involverte så har dette vært gøy å drive med samt at de av oss som har ambisjoner om noe lignende innenfor Warmahordes forhåpentligvis kan trekke på de erfaringene vi har gjort oss her.

Til slutt vil jeg takke alle som har hjulpet Norge til den plassen vi fikk i går. Team Awesome med Mats i spissen har vært helt uvurderlige for oss under hele forberedelsesfasen og jeg garanterer at uten dere ville vi ikke gjort det så bra som vi gjorde. Dere skal vite at vi setter stor pris på all innsatsen dere har lagt ned for å hjelpe oss. De som har bidratt her nede har også vært til svært stor hjelp: Christian Martinsson, Hans, Mats og Kyrre har hjulpet oss med ting som er helt essensielle: Holde oversikt, komme med mat og drikke, hente dommere, fikse lunch - alle de tingene vi helst ikke vil trenge å tenke på og som de har hatt full kontroll over. Igjen er vi veldig takknemlige for all bistanden vi har fått fra dere.

Jeg håper det har vært gøy å følge med på for de av dere som har vært på sidelinja også. For oss som spilte har dette vært en helg med mange oppturer og utrolig mye spenning. Nervene og håpet før siste kampen i går var til å ta og føle på. Vi har hatt det gøy og vi synes vi har gjort det bra etter omstendighetene. Team Norge ut!

[Tunfisk]

jeg teller alle terningene hans og står i power stance 10cm unna han under hele hans movementfase. Tur 2 var han som en godt dressert hund

Haha! Jeg tror du er laget for å spille etc-hammer

[Erling]

Utrolig bra innsats!

[Øystein]

Hei.

Da er ETC overstått for denne gang. Dette var tiende året ETC har blitt avholdt – første gang var i 2006. Da klarte vi ikke/rakk vi ikke å stille lag, men siden 2007 har Norge deltatt hvert år. Personlig var dette åttende gangen jeg deltok. Stod over i 2010, men har vært med alle de andre årene. I år hadde jeg kapteinsrollen på laget, og satt i Uttakskomiteen sammen med Asbjørn og Marius (fjorårets coach og ikke-spillende kaptein), og tok ut laget sammen med de to. Vi tre ble valgt inn på tillit iht. Uttakskomiteens vedtekter, og det ble gjennomført valg, da det var flere kandidater som stilte til dette. (Uttakskomiteen, valgreglene og vedtektene kan dere få informasjon om i en annen tråd, hvis ønskelig).

Det har vært et privilegium å få være med hele veien, og se hvordan ETC har endret seg gjennom årene. ETC i dag, er milevis unna hva det var for 5 år siden, ift. de forskjellige lagenes dyktighet, treningsopplegg, meta-analyser, lister, pairing, dyktighet, osv. Den tiden da dyktige lag kunne møte en gjeng uforbredte kompiser og knuse de sønder og sammen, er for lengst forbi, med en håndfull unntak, og når nye nasjoner deltar for første gang. Dette siste er ofte en sannhet med modifikasjoner da det ikke er uvanlig for nye nasjoner å hente inn 1-4 «mercenaries», altså spillere fra andre land enn sitt eget. Dette er typisk engelske, franske , russiske, osv, spillere som akkurat ikke er dyktige nok til å være på selve ETC-laget fra deres eget hjemland (kan nok ofte diskuteres), og som da joiner lagene til andre nasjoner. Disse gutta er stort sett ekstremt gode!

Som jeg ser det vurderte vi i «gamle dager» at det var en håndfull såkalte topplag, en håndfull nesten topplag, og resten, (ca halvparten) var lette motstandere. Sånn er det ikke lenger. ETC har vokst med 15-16 nasjoner, og kun noen ytterst få av disse, er enkle poeng å hente inn. Topplagene er flere og stort sett bedre forberedt enn noensinne, og deretter er det minst 3-4 forskjellige nivåer til. Norge har siden Sveits i 2011 (første ETC i 8th. ed.), vært et langt stykke unna toppnivå.

Synspunkter som har dreid seg om hva Norge bør klare, og ikke bør klare fremstår for meg som ganske utdaterte, og basert på et ETC-lag fra tidligere edition med andre spillere. Forventningene til det norske ETC-laget fremstår også derfor som litt urealistiske, men jeg setter pris på engasjementet, og at man håper vi skal få til gode resultater. Dette må ikke misforstås! Entusiasme og engasjement er alltid bra!

Det har også vært spennende å følge utviklingen til det norske ETC-laget gjennom årene. I «gamle dager», dro stort sett den samme gjengen hvert år – det var lite utskifninger, de senere år har det stort sett vært 2-4 utskiftninger hvert år. Dette i seg selv er også en ulempe da ETC er såpass annerledes enn andre turneringer, at selv om vi forsøker å forberede nye spillere etter evne, er det verdifullt å allerede ha deltatt. Norske ETC-laget har gått gjennom en bølgedal ila årene, og er etter mitt skjønn endelig oppe på et høyt nivå igjen. Det har vi ikke vært siden 2010 av flere årsaker – variasjon i deltagernes dyktighet, liste-sammensetning, ustrukturerte forberedelser, m.m.). Det gjorde også at vi i noen år tok ganske lett på det, og dro mest for turen og opplevelsens skyld. Dette endret seg etter smellen i 2014, der vi igjen satt med 8 dyktige solo-spillere, men allikevel havnet på 22. plass. Vi så helt tydelig at spillernes dyktighet og pairing ikke var faktorene som ødela for oss, (som jo er det første man ser på, og alle uinvidde som regel forestiller seg), men at heller manglende forberedelser, dårlig intern-kommunikasjon, manglende struktur, feil liste-sammensetning, o.l. var hovedårsak til at det gikk dårlig.

Vi gikk da i gang umiddelbart etter fjorårets ETC med planer om å endre dette, og etter at laget var tatt ut, gikk vi straks i gang med å sveise en gruppe solo-spillere sammen til et helhetlig lag. Dette var nytt territorium for oss alle – noe vi ikke hadde gjort før. Inspirasjonene kom fra Sverige, og var basert på refleksjoner de delte med oss ang Sveriges reise til å bli et av topplagene, i hvert fall for en stakket stund Sverige kjørte et intenst treningsopplegg på omtrentlig samme gruppe spillere i 2 år – vi konsentrerte oss om 1 år av gangen, ellers antar jeg at vi har gjort mye likt som Sverige.

Våre egne forventninger til resultat er også interessant, da jeg mener vi satte oss helt urealiste mål, på det første lagmøtet vi hadde, høsten 2014. Der kom det klart og tydelig frem at flertallet på laget mente det var et mål å spille om topp 3, noe bl.a. jeg og andre veteraner på laget da anså som helt urealistisk. Vi hevdet topp ti var realistisk med treningsprogrammet vårt, men det norske ETC-laget består åpenbart av en gjeng sterkt konkurranseinnstilte personer Løsningen ble at jeg sa «greit, men dette forplikter ytterligere, og konsekvensen er enda mer arbeid inn i forberedelsesfasen, og at treningsprogrammet intensiveres!» Slik besluttet vi målsetning og grad av involvering og trening. Dette var bra, da det motiverte laget til å gjøre en skikkelig innsats, noe vi uansett ville ha glede av!

Ila. året har laget sammenlagt brukt flere hundre, kanskje tusen arbeidstimer eller mer på dette. Vi gjorde mye forskjellig. Bl.a. satte vi ned forskjellige arbeidsgrupper som fikk i oppgave å jobbe med en total-komposisjon for lagets lister og strategi, meta-analyser, ut-testing av nye konsepter, simulering av ekte lagkamper gjennom Team Awesome, trening på low-risk spilling, utarbeiding av eget pairing program, faste møter og oppdateringer, forum-diskusjoner, faste spilledager ukentlig, out-sourcing av liste-testing, m.m. I tillegg fordelte vi praktiske arbeidsoppgaver og annet. Jeg og Mats (som coach), med bistand fra flere, forsøkte å strukturere dette etter evne så godt vi kunne. Personlig synes jeg vi lyktes ganske godt med dette, selv om det så klart finnes forberedningspotensiale.

Ang. den overordnede strategien vår, kom vi til at vi ikke ønsket å ha med typiske hjørne-hærer (som kan bli «fanget» i feil match-up og potensielt tape stort), i den grad det var mulig å unngå dette, og vi ønsket lister med mye skyting og mobilitet som kunne ta poeng på avstand, og være fleksible nok til å unnvike når presset blir for stort, og konservere poeng. Med en slik hær-sammensetning er ikke laget laget for å «cappe» andre lag, men er en mer «grinding»-liste, der vi maler og maler på motstanderen vår, tar mer poeng enn vi taper, og vinner totalt. (Det er kanskje ikke så lett å se uten videre for et utrent øye, når man ser på listene våre). Vi hadde 2 unntak fra dette. Daemons – de er bare awesome, og Tomb Kings med morghast-spam. Vi så at vi mot de fleste andre lag kom positivt ut i pairing, men at enkelte lag hadde en liste-sammensetning som straffet vår ganske stygt, der Polen (av alle lag) hadde de verste listene for oss å møte. Dette er ikke til å unngå, og alt i alt fungerte dette godt. I tillegg hadde vi flere uvanlige lister som enkelte motstandere ikke skjønte ordentlig hvordan fungerte før det var for sent. Dette var en fordel!

Hva gjorde vi for å få til dette? Jo, når listene ble sluppet, ble de forskjellige hærene fordelt på forskjellige spillere, som fikk som oppgave å «grov-klassifisere» listene. Vi lagde default-utgaver til de forskjellige hærene, og brukte stikkord til å synliggjøre avvik fra dette. Alt ble lagt inn i et Excel-program. Vi opererte med tidsfrist, og lyktes godt med dette. Var MYE arbeid. Neste skritt var at samtlige på laget møtte gjøre match-up vurderinger av samtlige lister (ca 300), og legge inn i samme program. (I tillegg var det 3 scenarioer som måtte vurderes, totalt 4 vurderinger pr. liste, totalt i underkant av 1200 vurderinger pr. pers).

Her er det sannsynlig at det gjøres feilvurderinger, og vi konsulterte hverandre mens vi arbeidet med dette, en del av oss jobbet også sammen 2 og 2. For å kvalitetssikre vurderingene (dette er alfa og omega for pairingen!!), lagde vi et strengt tidsskjema for spillerne under selve ETC, og strukturerte oppgavene som måtte gjøres. (Var flere – viktigste var at når vi fikk vite motstander, gikk vi sammen 2 og 2 i forutbestemte grupper, gjennomgikk de spesifikke vurderingene på nytt, meldte endringene til Asbjørn som hadde som oppgave å oppdatere programmet, og også hovedansvaret under selve pairing). 3 forutbestemte personer gjorde hele pairingen uten innblanding eller forstyrrelser + coach som førte oversikt underveis og videreformidlet til spillerne underveis. Alle hadde med et hefte vi hadde laget, med forhåndsmeldt resultat/match-up vurdering, og samtlige lister, så det var lett å jobbe. Vinduet vårt var 30 min, vi brukte stort sett 28-29 min, så dette var godt jobbet, og noe helt annet enn de siste årene, der vi har manglet lister, 1 på deling, og vurderingene fort blir litt bingo. Tidligere opererte vi også med – og + kamper (-2 til +2), mens i år opererte vi med eksakte VP. Mye mer nøyaktig, krever mye mer arbeid.

Oppsummert: Laget som helhet jobbet veldig bra i forberedelsesfasen. 1-2 av spillerne burde vært mer involvert, men dog var totaliteten bra, og jeg tror det er urealistisk å tro at det er mulig å hente ut mer tidsbruk totalt for laget, enn det vi brukte i forkant av ETC. En ting som var annerledes i år, og som dessverre nok var med på å senke oss littegrann, var AoS-releasen i juni, med påfølgende motivasjonsdropp. (Flere av spillerne begynte med WMH ila someren, bl.a.). Sommeren har normalt vært en høy-intensiv periode der vi spilltester uventede lister, og de match upene vi er mest usikre på. Dette skjedde nesten ikke i år, og flere av spillerne hadde knapt spilt de siste 2 mnd. før avreise. Dette må nesten GW ta skylden for

Til slutt ønsker jeg å takke for interessen, og ikke minst den hjelpen og støtten vi har fått. For å sitere Jarle:

Til slutt vil jeg takke alle som har hjulpet Norge til den plassen vi fikk i går. Team Awesome med Mats i spissen har vært helt uvurderlige for oss under hele forberedelsesfasen og jeg garanterer at uten dere ville vi ikke gjort det så bra som vi gjorde. Dere skal vite at vi setter stor pris på all innsatsen dere har lagt ned for å hjelpe oss. De som har bidratt her nede har også vært til svært stor hjelp: Christian Martinsson, Hans, Mats og Kyrre har hjulpet oss med ting som er helt essensielle: Holde oversikt, komme med mat og drikke, hente dommere, fikse lunch - alle de tingene vi helst ikke vil trenge å tenke på og som de har hatt full kontroll over. Igjen er vi veldig takknemlige for all bistanden vi har fått fra dere.

Totalt sett har vi fått et godt resultat, ti plasseringer høyere enn i fjor. Vi har ikke seilet opp i siste runde heller, men møtte det verst tenkelige vi kunne, og ble knust. Fair nok! Det vi ba om var å få sjansen til å spille om pallen etter femte slag. Det fikk vi! Litt ergerlig at vi endte på tolvte. Min oppriktige mening er at 6-10 hadde vært «riktig» ift. hvor jeg mener Norge bør rangeres ift. lagene. Dette er veldig subjektivt, og ikke så viktig, og resultatet sier langt fra alt. En liten kuriositet til slutt (ekstremt lang post, jeg vet). Hadde Norge hatt 1 poeng mindre etter kamp 5 hadde vi møtt Nederland i stedet for Polen…

PS: Ila. høsten kommer vi til å flytte over mye av arbeidet vårt og en del diskusjonstråder over til det åpne ETC-forumet (ja, det eksisterer et super-hemmelig, «lukket» ETC-forum også ), slik at spesielt interesserte kan lese seg opp på hva vi har drevet med siste året. Kanskje noen ønsker å trekke noen erfaringer ut av dette en gang i fremtiden også?

Kaptein Berg mønstrer av, legger WFB på hylla en tid fremover, og fortsetter dypdykket inn i Warmahordes

[Øystein]

JitG: "Hva føler du nå?"
Øystein: "Dette var digg! Vi er så gode, vi er helt konge!"

JitG: "Hvordan er stemningen i laget?"
Øystein: "Nå er vi der vi skal være. Vi skal gi alt - vi KAN få en topplassering, og den skal vi gå for med alt vi har. Feiler vi, så har vi i allefall prøvd."

JitG: "Hvordan har dere klart å komme hit?"
Øystein: "Vi har spilt bra, og laget funker på alle måter. Vi er godt forberedt, og har kontroll på pairing. Dette gir et godt utgangspunkt for slagene, selv de som er svette, og derav resultatene."

JitG: "Hvis noe skulle vært enda bedre, hva skulle det ha vært?"
Øystein: "Vi har ikke hatt marginene på vår hver gang. Spesielt i et par av kampene, har marginene vært mot oss, og vi kunne fort hatt flere poeng. Selv mot Russland spilte vi helt jevnt med dem."

JitG: "Er det trist at det neste slaget kanskje er det siste i wfb?"
Øystein: "Nei, jeg gleder meg til å spille wmh når jeg kommer hjem. Dessuten har Mats lovet å spandere masse i hele kveld. Jeg ser bare fremover!"

JitG: "Lykke til!"
Øystein: "Takk!"

Hmmm, kan ikke helt si jeg erindrer at denne samtalen utartet seg på denne måten

Nå blir det fest. Jeg skal visst spandere på Øystein ser jeg så jeg får sprenge Mastercardet.

Kan vel ikke akkurat si at jeg husker noe sprengt Mastercard heller
Dog var Tsjekkia et ganske fuktig land, og hukommelsen min kan ha blitt bittelitt preget av dette. Særlig mandag morgen...

[JackInTheGreen]

Wall of text.

Kaptein Berg mønstrer av, legger WFB på hylla en tid fremover, og fortsetter dypdykket inn i Warmahordes

[Olannon]

Jeg legger ut rapporter fra mine slag på Ulthuan. Lenker havner i BR-seksjonen her på forumet for de som er interesserte

[duemetri]

Topp recap Øystein. Moro å følge med i år selv om (som du nevner selv) AoS har tatt litt knekken på Fantasy. Merker at jeg er veldig spent på hva 2d6, og ikke minst ETC-landene, velger å fokusere på i tiden fremover. Selv har jeg ikke kjempetrua på å holde liv i et Fantasy som ikke har backing fra produsentens side, men dette vil jo tiden vise.

Sees plutselig over et Warmahordes-bord.