Grendels filosofiske hjørne (fluff spoilers kan forekomme)

Maling, battlereports og selvpromotering

Moderator: vizier87

Dagowit
Ghetorix
Posts: 1560
Joined: Thu May 12, 2011 3:52 pm

Re: Grendels filosofiske hjørne

Post by Dagowit » Tue Jul 12, 2011 10:16 am

Grendel wrote:Interessant. Her ledes vi inn i et nytt tema som er av høy interesse for oss som leser filosofi-bloggen daglig, nemlig hvorfor man i det hele tatt spiller. Eller mer spesifikt, hva er motivasjonen for å spille warmachine/hordes.
Denne er vel den mest essentielle filosofiske debat man kan tage overhovedet - eller må vi erkende, at motivation er individuel, og at der dermed er lige så mange forskellige årsager til at spille som der er spillere?

Personligt tror jeg at jeg spiller, fordi jeg holder af problemløsning. Eksempel: At udtænke en sekvens med 4 modeller, som må aktiveres i korrekt rækkefølge for at gennemføre min plan (noget der er umuligt i flere andre miniaturespil, hvor modellerne ikke aktiveres i sekvens).

Et sekundært mål er at spille for at lære. Gennem spil bliver jeg bedre til at huske og opfinde muligheder/strategier med mine modeller - og lærer fjendens tricks. Spillet skal gerne være udfordrende for både mig og modstanderen (er det overstået runde 2 er det mindre morsomt - uanset hvem der vinder). Det ideelle spil (for mig) gør os begge bedre, så vi kan få et mere udfordrende spil med mere problemløsning næste gang. Det handler ganske enkelt om at presse mine (og modspillerens) grænser og føle en forbedring/læring.

unseenlurker
Gud
Posts: 2778
Joined: Wed Jan 26, 2005 9:39 pm
Location: Oslo

Post by unseenlurker » Tue Jul 12, 2011 11:17 am

Gled eder, mennesker! I dag er en stor dag! For Gard, den Opphøide, den Opplyste (eller var det den Oppblåste?) stiger ned blandt eder for å forkynne det Sanne budskap.

For det første må noen av de vantro settes på plass.

Det er en vesensforskjell på å SE smart ut og å faktisk være det. Her hadde jeg tenkt til å sette inn bilde av meg selv, Stephen Hawking og Albert Einstein som eksempler på folk som er/var relativt smarte, men som ikke nødvendigvis ser slik ut. Beklageligvis skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle få det til...

Uansett: Selv om man ikke kan forvente at boytoys fra Moss skjønner dette, antar jeg at resten av dere i menigheten min gjør det...

Så til saken som diskuteres: Hvem kan påberope seg intellektuell overlegenhet uavhengig av om man vinner eller taper?

Svaret er: "De som ikke spiller point-and-click hærer de har funnet på nettet, og som ikke spiller krykke-casterene".

Selv om Grendel hurtig har steget på min favorittpersonliste (som nå består av to personer: Grendel og meg selv, i stigende rekkefølge), tror jeg desverre han tar feil med hensyn til generaliseringen mht hva som innebærer en moralsk overlegen liste.

Det finnes selvfølgelig noen beatstick-casters som faller inn under kategorien krykke-casters, men det finnes også 7+ fokus casters: eHaley er vel det mest kjente eksempelet, men en del av Cryx-casterne (e+pDenny, eGaspy, Scaverous) faller innunder denne kategorien. I tillegg har man superkrykker som både er villmenn til å kaste spells/støtte hæren sin samtidig som de er kick-ass i nærkamp. Hovedsynderne her er pGaspy og ikke minst Vlad. Alle som spiller med Vlad burde egentlig få en krykke utdelt før slaget...

Når det gjelder Rahn, tror jeg ikke man kan påberope seg noe som helst (med mindre motstanderen spiller noen av overnevnte casters) fordi han er en suveren kontroll-caster, og den beste casteren RoS har tilgjengelig. Man skal gjøre utrolig mange feil uten at de kan fikses av et par-tre telekineser og en slam/shield.

Det eneste som taler til Rahns fordel i så måte er at han er i en veldig svak fraksjon, og han trenger resten av hæren til å gjøre skaden (chain blast er ikke akkurat supernukefordawin!). Derfor vil jeg si at Rahn går i null mht moralsk overlegenhet. Hvis man derimot skal kunne heve hodet høyt uansett om man blir massakrert i samtlige kamper skal man spille Garryth.

Noe som bringer meg til dagens siste sannhet: Det finnes en del Combat-casters som absolutt innbyr til moralsk overlegenhet. Garryth er som sagt selve kroneksempelet på dette, med def 16, arm 14 og ingen tilgang til buffs.
Founding member of FADHDA (Faction ADHD Anonymous)

Grendel
Electromancer
Posts: 187
Joined: Thu Mar 12, 2009 8:22 pm
Location: Oslo

Post by Grendel » Tue Jul 12, 2011 8:50 pm

Personligt tror jeg at jeg spiller, fordi jeg holder af problemløsning. Eksempel: At udtænke en sekvens med 4 modeller, som må aktiveres i korrekt rækkefølge for at gennemføre min plan (noget der er umuligt i flere andre miniaturespil, hvor modellerne ikke aktiveres i sekvens).
Takk for bidragene dine Dagowit. Du har behandlet filosofibloggen som et seriøst og tungt filosoferende debattforum, og da blir det grunn for refleksjoner og debatt!
For det første sier du at en caster med 5 på fury kan være en større utfordring å spille med enn en med 8, og dette backer også Gud (Unseenlurker) opp til en viss grad. Jeg må si meg til dels enig med dette. Den som klarer å eks. vinne over Rahn med Garryth har jo utvilsomt demonstrert noe stort. Rahn-spilleren burde skamme seg og umiddelbart flykte til en enklere fraksjon, og Garryth-spilleren bør få en form for diplom.
Når jeg er enig i dette kan det jo virke som jeg kaster alle mine tidligere argumenter for vinden og bare nikker til alle gode nye innspill som kommer. Dette er feil. Jeg modifiserer hjerneaktivitet-tabellen med en fotnoter og tillegg:

- For å spille vanskelighetsgrad 8+ kreves 130+ i IQ. Dvs. for å få god uttelling på castere og lister som har så høy vanskelighetsgrad må man altså ta en test hos Mensa og bekrefte at man har kapasitet til å spille casteren og listen man ønsker å spille. Med et slikt bevis viser man respekt for spillet og sin motstander. Å ikke gå rundt med et slikt bevis hvis man planlegger å sette eks. Rahn på bordet, er å ønske å sløse med andres tid og krefter.

- 8+ vanskelighetsgrad krever ENTEN 7+ focus/fury ELLER 4-5 focus/fury. Altså veldig høy, eller lavt. Videre er det en forutsetning at casteren ikke bare har melee-units i listen sin, det blir for 'lamt' som ungdommen nå ville sagt.

- hvis man spiller en caster som åpenbart suger (alle vet hvilke dette er innen sin fraksjon) og kan vise gjennom vitenskapelig analyse og statestikk at man vinner 80%+ av kampene med casteren...så fortjener man ærbødige nikk, anerkjennelse og diplom.

Til Gud:
Det er med stor ærbødighet at jeg takker ja til stillingen som yppersteprest for Gud/Unseenlurker. Inspirert av alle profeter og hellige menn før meg tar jeg til med min første og viktigste oppgave: å tolke det Gud sier så folket forstår det riktig.
Svaret er: "De som ikke spiller point-and-click hærer de har funnet på nettet, og som ikke spiller krykke-casterene".
Med krykke-castere mener Unseenlurker alle castere til Cygnar, for det er også kjent at han har sagt 'hear ye all, tho who playesth Cygnar will be judged worse than Sodom/Gomorrah on ye day of judgement'. Dette kan virke litt grovt, men det er en kjent sak at Cygnar er den mest favoriserte fraksjonen og får veldig mye gratis mtp. regler og bonuser. De er jo f.eks. eneste fraksjon som har fått en warengine som ikke suger.
Det eneste som taler til Rahns fordel i så måte er at han er i en veldig svak fraksjon, og han trenger resten av hæren til å gjøre skaden (chain blast er ikke akkurat supernukefordawin!). Derfor vil jeg si at Rahn går i null mht moralsk overlegenhet. Hvis man derimot skal kunne heve hodet høyt uansett om man blir massakrert i samtlige kamper skal man spille Garryth.
Her vil jeg bare presisere at Unseenlurker mener at Rahn og hans merry battlamages alle kan bli shut down av enkle grep som stealth, anti-magic og høy armor, dvs. verken Rahn eller battlemages kan håndtere dette i særlig grad. Her ser man at Dagowits innlegg om at motstanderen må tas med i beregningene er særs viktig, eks. Rahn vs. eGoreshade m/banespam liste = Rahn sier 'bring me my brown pants' (se fotnote for vitsen).
Noe som bringer meg til dagens siste sannhet: Det finnes en del Combat-casters som absolutt innbyr til moralsk overlegenhet. Garryth er som sagt selve kroneksempelet på dette, med def 16, arm 14 og ingen tilgang til buffs.
Som nevnt over, ja, Garryth er kanskje retribution sin vanskeligste caster å bruke i såkalte competetive spill. Gull, ære og grønne skoger til den som klarer det... og UnseenLurkers blessings!

Takk for innspilla folkens!

Fotnote 1: a joke
En imperial guard commander står med sine imperial guard soldater i en bunker på en planet som holder på å bli angrepet av nids. Scouts kommer løpende inn og sier 'commander, det kommer et angrep, 2 carnifexes og 100 mindre bugs!'.
Commanderen sier 'bring me my red cloak!'. Commanderen leder så troppene sine til en knusende seier.
Dagen etter kommer scouts med ny hastemelding 'commander, nytt angrep! 10 carnies, 2 hive tyrants og 200 mindre bugs!'. Commanderen sier 'bring me my red cloak!'. Ny knusende seier til the imparials følger. En scout er nysgjerrig og spør commanderen om denne kappa er magisk eller noe sånt. Commanderen smiler og svarer:
'Nei. Egentlig ikke. Den skjuler bare blodet av skadene mine, så jeg kan framstå som fryktløs og dermed øke troppenes moral.'
Senere på dagen kommer scouts løpende inn med ny hastemelding. 'Commander! The main attack is here, 100 carnies, 10 hive tyrants and countless lesser bugs!'.
Commanderen reiser seg, tar på seg hatten og sier:
'Bring me my brown pants!'

Kilde: hørt første gang fra Shawn på Blue Table Painting.
I am so smart, I am so smart. Smrt, smrt...I mean smart.

ulrik
Juggernaut
Posts: 1394
Joined: Tue Feb 08, 2005 2:22 pm
Location: Oslo

Post by ulrik » Tue Jul 12, 2011 10:26 pm

Hva med kompliserte castere vs dårlige castere? Det må jo innby til stolthet å vinne med begge deler, men det er nå likevel en vesensforskjell.

Jeg tar Gard sine eksempler siden min egen er så begrenset. Rahn ser ut til å være en komplisert caster, som er krevende å få fullt utbytte av, men er knallgod hvis det går. Klarer man å spille Rahn og vinne kan man med rette være stolt.

Er Garryth et eksempel på en rett og slett dårlig caster? Eller finnes det bedre? Altså noen som, uansett hvor smart du er, egentlig er mer til hindring enn til hjelp. Å vinne med en slik en gir også rett til å føle seg stolt, men på en litt annen måte.

På samme måte bør man skamme seg hvis man taper med Rah, for da var man rett og slett for dum til å spille ham. Hvis man taper med Garryth var man derimot dum som i det hele tatt tok ham med. Satt litt på spissen!

Er jeg inne på noe, eller er det bare svada?
eUlrik: Kings of War og Epic: Armageddon

Vil du spille eller teste Epic: Armageddon i Oslo? PM meg!

Ikke Norges beste Kings of War-spiller

havard
Juggernaut
Posts: 1180
Joined: Sun Jan 27, 2008 4:57 pm
Location: Oslo

Post by havard » Wed Jul 13, 2011 7:45 am

Grendel wrote:* Noen spillestiler er enklere å spille enn andre. Eks. masse melee-units sammen med en melee-orientert caster hvor målet er å rykke framover, kaste en buff eller to, gjenta prosedyren til man treffer på fienden og så slå med mål for å drepe.
...
* Tung melee-basert liste + melee-orientert caster = lav hjerneaktivitet. Her kan man spille samtidig som man nyter de siste dramatiske utviklingene på paradise hotel side om side, en naturlig multi-tasking om du vil.
Jeg synes BloodyBarny er vanskelig nok, jeg. Klarer absolutt ikke å nyte Paradise hotell mens jeg spiller ham. *sniff*. :(

Templar
Wraith Engine
Posts: 2466
Joined: Fri Oct 17, 2008 9:29 am
Location: Oslo

Post by Templar » Wed Jul 13, 2011 8:02 am

Når ble dette spillet om filosofiske tanker?

Legger merke til at det er noen av de mest diskuterende som vi og ser minst til når det faktisk gjelder, på spill bordet.

Muligens at dere er redd for litt juling?
Mr Everblight!

Dagowit
Ghetorix
Posts: 1560
Joined: Thu May 12, 2011 3:52 pm

Post by Dagowit » Wed Jul 13, 2011 10:44 am

Grendel wrote:Her vil jeg bare presisere at Unseenlurker mener at Rahn og hans merry battlamages alle kan bli shut down av enkle grep som stealth, anti-magic og høy armor, dvs. verken Rahn eller battlemages kan håndtere dette i særlig grad. Her ser man at Dagowits innlegg om at motstanderen må tas med i beregningene er særs viktig, eks. Rahn vs. eGoreshade m/banespam liste = Rahn sier 'bring me my brown pants' (se fotnote for vitsen).
Ud over at takke for ros vil jeg uddybe ovenstående: Selv hvis vi antager at de to hære er (relativt) balancerede, er modstanderens viden vigtig. Hvis jeg eksempelvis spiller Circle imod en stakkel, som hverken har hørt om Shifting Stones eller Warp Speed, så giver det mig en enorm taktisk fordel. Derfor kan jeg først påberåbe mig en moralsk sejr i det øjeblik min modstander teoretisk set bør kende mine tricks, men jeg alligevel overrasker (og muligvis endda vinder). Et alternativ for moralsk sejr er naturligvis ovennævnte situation hvor man spiller magi imod Goreshade og alligevel får udfordret Cryx (selv hvis man ikke vinder).
havard wrote:Jeg synes BloodyBarny er vanskelig nok, jeg. Klarer absolutt ikke å nyte Paradise hotell mens jeg spiller ham. *sniff*. :(
Spørgsmål: Er det muligt for dig at nyde Paradise Hotel når du ikke spiller?!?

Mere filosofisk vil jeg gerne provokere og starte debatten om, hvorvidt Hordes er mere intellektuelt end Warmachine. Med Fury må man hele tiden tænke frem til næste runde, overveje risiko for Frenzy o.l. Warbeasts har Animi, som giver flere muligheder og gør meta-fasen (sammensætning af hær) essentiel. At du kan skifte to udyr og derved få en hær, der kan spilles på en helt ny måde med samme Warlock var den primære grund til at jeg begyndte med Hordes i stedet for Warmachine. Gør disse muligheder ikke også spillet mere kompliceret? Er 'risk management' mere intellektuelt end 'resource management'?
Templar wrote:Når ble dette spillet om filosofiske tanker?

Legger merke til at det er noen av de mest diskuterende som vi og ser minst til når det faktisk gjelder, på spill bordet.

Muligens at dere er redd for litt juling?
Spillet er ikke om filosofiske tanker. At tænke filosofiske tanker rundt om spillet blev indført i det øjeblik denne blog blev oprettet. Det er i øvrigt et oplagt valg da lange sekvenser af aktivering gør Warmachine/Hordes til et potentielt yderst taktisk/intellektuelt spil.

Hvad angår fremmøde har jeg ikke set dig på Outland den sidste måned (i modsætning til f.eks. havard og unseenlurker). Er du blevet så red for de lokale at du må til England efter 'juling'? Jeg klarer det ellers udmærket ved at spille imod fipplefluteman (se grudgeblog)...

Templar
Wraith Engine
Posts: 2466
Joined: Fri Oct 17, 2008 9:29 am
Location: Oslo

Post by Templar » Wed Jul 13, 2011 11:12 am

Rart, var der på søndag nå, og etter england var jeg for opptatt med og hoste opp lungene mine, kanskje litt greit og ikke møte opp da 8)
Og jeg var da sanneligt der ofte før england.

Så vi får prøve og være litt filosofiske.


Det er vanskeligt og si at hordes ikke er mer intelektuelt pga fury, frenzy og tilgang på anime.

Hordes fungerer på en helt annen måte, en hordes spiller må vise moderasjon med sine beist, de må alltid være innenfor kontrol området for og forces, man må passe på at warlocken har litt fury på seg til og transfere viss det trengs, men også passe på at warlocken får nok fury til neste tur, og helst skal ingen beist få frenzy.

- De fleste fraksjoner i hordes har tilgang på enheter/solos som fjerner fury direkte fra fra beast, dette gjelder legion, circle og skorne etter det jeg husker.


Men Warmachine spillere må og fordele sinn fokus til de jacks som trenger det, sammtidig som de må vurdere hva slags magi de skal bruke.
Warmachine har et strammere fokus budsjett en Hordes, så derfor må vær fokus vurderes nøye, er det en fokus igjen på en jack etter en aktivering er det en fokus som er kastet bort.

eHaley har 8 fokus pr runde.
en 50 pts legion hær kan produsere minst 12 fury pr tur, det er dobbelt så mye som absylonia har på seg.
Mr Everblight!

Grendel
Electromancer
Posts: 187
Joined: Thu Mar 12, 2009 8:22 pm
Location: Oslo

Post by Grendel » Wed Jul 13, 2011 12:03 pm

ulrik wrote:Hva med kompliserte castere vs dårlige castere? Det må jo innby til stolthet å vinne med begge deler, men det er nå likevel en vesensforskjell.

Er jeg inne på noe, eller er det bare svada?
Det er ingenting som er 'svada' her i filosofibloggen, man er alltid 'inne på noe' i en form eller annen.

Det er litt drøyt å si at Garryth er 'dårlig', det er uklar ordbruk og inviterer til misforståelser og aggresjon. La meg klargjøre dette med å bytte ut 'dårlig' med 'mer utfordrende'. Ellers er det ikke så enkelt som at en som vinner med Garryth over Rahn automatisk har gjort noe stort, dette er også mer komplisert når man dveler litt over det. For å klargjøre:
- en spiller med 130+ i IQ (sertifisert fra Mensa) som spiller Rahn og som knuser en som spiller Garryth, har demonstrert lite.
- En spiller uten sertifisering fra Mensa og som spiller Garryth vs. Rahn (m/sertifisering), har demonstrert noe stort, vakkert og ærbødig.

Jeg vil dermed hevde at det er en viktig faktor hvem som spiller casteren og listen. Castere er instrumenter som ulike personer kan få brukt på ulike måter, alt etter som hvilken kompetanse personen har. Er vel derfor vi liker å si ting som 'er ikke min spillestil', når vi egentlig mener ..noe annet. Men er enklest å fokusere på at castere har objektivt målbare positive og negative evner, så derfor gjør vi det, meg inkludert. En skam og synd? Nei, trøste og bære, jeg har selv innrømmet at Rahn ikke er *kremt* helt min spillestil.

..men nok om Mensa og deres 'hvilken boks passer inn i dette mønsteret' testene deres. Jeg vil advare dere alle om å komme inn i lokalene deres og si at dere vil bli testet fordi dere skal bruke resultatet som sertifiseringer til å flytte metall/resin modeller rundt på en bord. Dette vil medføre hån og spott, så la meg herved legge Mensa og iq-testene for døde.

Spillet er ikke om filosofiske tanker. At tænke filosofiske tanker rundt om spillet blev indført i det øjeblik denne blog blev oprettet. Det er i øvrigt et oplagt valg da lange sekvenser af aktivering gør Warmachine/Hordes til et potentielt yderst taktisk/intellektuelt spil.
Godt svar! Jeg vil også legge til at for noen personer så er det umulig å ikke koble til filosofiske tanker når man gjør noe krever hjerneaktivitet i utgangspunktet (som strategispill). Denne bloggen kan derfor tolkes som en automatisk refleks utifra behov så vel som ønsker.
eHaley har 8 fokus pr runde.
en 50 pts legion hær kan produsere minst 12 fury pr tur, det er dobbelt så mye som absylonia har på seg.
I 50 pt lister vil det på begge sider av gjerdet være flust med support units, som du nevner.. Absy vil ha shepards og forsakens dansende rundt, eHaley vil ha noe Cygnar overpowered solo'er og units som hjelper henne.
Muligens at dere er redd for litt juling?
Nei, ikke redd, men vant til. Juling er jo bare et ledd i en læringsprosess ;)
I am so smart, I am so smart. Smrt, smrt...I mean smart.

seraph
Ghetorix
Posts: 1561
Joined: Tue Sep 06, 2005 11:30 am
Location: Moss

Post by seraph » Wed Jul 13, 2011 12:24 pm

Tar opp tråden med Garryth som en "dårlig " caster

spiller tross alt litt med han (og kommer til å bli mye mere etter at jeg får tilgang til apsis jacken)

Garryth og hans horde coutnerpart Mhorgul er overhodet ikke dårlige castere, de er bare ekstrem front line casters som skal gjøre mye av jobben med å drepe/assisante selv.

I dette spillet er det ett ganske stort tveegget sverd da man kan fort kan tape kampen ved å være for nærme fronten.

Med kort contl range, limited med spells og et feat som egner seg kun når man har enemy caster innenfor ctrl area så er garryth en vanskelig caster å få utnyttet, men er veldig morsom og spille med synes jeg og desto mere da det lykkes å få han inn i melle med fiendens caster/lock og nuke de ned uten noe form for heal/transfer muligheter.
Spiller dette
40k, Aos, Mordheim, Blood bowl , Battlefleet gothic
wild west exodus, Bolt action, Dropzone commander

Templar
Wraith Engine
Posts: 2466
Joined: Fri Oct 17, 2008 9:29 am
Location: Oslo

Post by Templar » Wed Jul 13, 2011 12:28 pm

Grendel wrote:
eHaley har 8 fokus pr runde.
en 50 pts legion hær kan produsere minst 12 fury pr tur, det er dobbelt så mye som absylonia har på seg.
I 50 pt lister vil det på begge sider av gjerdet være flust med support units, som du nevner.. Absy vil ha shepards og forsakens dansende rundt, eHaley vil ha noe Cygnar overpowered solo'er og units som hjelper henne.
Jack marshal er egentlig ikke så bra, en caster kan ikke gi fokus til dem og de får nok bare en boost.
Powerboosting fungerer jo kun på enheter som ikke har fokus på seg.
Disse tingene hjelper nok ikke så bra på, men vi har en squire da.

Men nå var disse to brukt som eksempler på forskjell mellom hordes og warmachine, hordes har tilgang på masse fury men dette øker risikoen for frenzy, mens warmachine slipper frenzy men må ha en sparsomelig holdning til fokus.
Mr Everblight!

Kaptajn Congoboy
Archangel
Posts: 2800
Joined: Sun Jan 18, 2009 4:05 pm
Location: Oslo

Post by Kaptajn Congoboy » Wed Jul 13, 2011 1:43 pm

Fury-mekanismene i Hordes er mer kompleks enn Focus-mekanismene i Warmachine. Til gjengjeld åpner Fury for større fleksibilitet. Om det krever mer hjernevinninger vet jeg ikke helt. Man venner seg til begge deler.

'Jack Marshal kan potensielt være riktig farlige saker. Se for eksempel på en unit Gun Mages med UA som marshaler en Defender backet opp av Arlan Strangewayes. Nei, Defenderen blir nok ikke noen dødsmaskin i nærkamp med bare 1 FOC + 1 Pseudofocus, men til gjengjeld får den en rekke riktig gode evner av UA'en.
-Kaptajnen

Grendel
Electromancer
Posts: 187
Joined: Thu Mar 12, 2009 8:22 pm
Location: Oslo

Post by Grendel » Thu Jul 14, 2011 10:03 pm

Takk igjen for mange gode innspill folkens. Det er fortsatt med tildels stor vantro og sjokk at jeg ser at folk leser og skriver innlegg i dette lille hjørnet av 2d6s forumsnettverk.

Jeg vil gjerne plukke opp en tråd som ble berørt over, nemlig motivasjon for hvorfor man spiller warmachine/hordes.

Så hva er deres motivasjon for å spille? Og er det noen etiske implikasjoner innvevd i disse motivasjonene? Mine punkter vil da være som følger:

- Drama. Spenning som følge av selve spillingen, neglebitende og hårrivende passion.
- Det sosiale. Man spiller mot andre mennesker som deler følelsen av spenning når man spille, man kan blogge om hobbien med andre likesinnende og så videre.
- Hobby-aspektet. Jeg kan ikke male, og knapt rense og lime modeller..men når jeg sitter sitter med personer som deler samme lidenskap for hobbien, så liker jeg denne delen av spillet også selv om resultatet blir, for å si det fint, noe under par.
- Og så den siste som blir litt default å nevne: To crush my enemies, to see them driven before me, and to hear the lamentations of their women.

Etiske implikasjoner:
- Drama. Man skal ikke spille 'half-cocked', det er bedre å bite negler enn å file negler under spilling. Disse sitatene kan oppsummeres i at det er et lite etisk påbud om passion under spilling.
- Det sosiale. Vinn med ydmykhet, tap med hevet hode og avslutt alltid et spill med et 'firm handshake'.
- Hobby-aspektet. Gjør ditt beste. I mitt tilfelle blir det enkel basecoat maling, half-assed rensing av modeller, liming og pinning...alt i følge av til dels mange ukoselige strofer (spesiellt når store metall-modeller skal pinnes). Banning er ikke uetisk som sådan, så lenge man i selskap med andre som er enige i dette.
- Lamentation of women: På den ene siden kan man si at dette ikke bør være noe mål fordi det innebærer åpenbare lidelser for andre mennesker, men på den andre siden så skal man da vel for **** ha en belønning når fienden ligger klynkende på bakken, hans/hennes fane er knekt foran din føtter og vinden river i dine egne flagg plantet i motstanderens deployment-zone. Hvem er vi til å hetse en klassisk belønning som våre viking-forferdre omfavnet så kjært? Lamantations som belønning for seier.... rett og rimelig.

...og dere andre?
I am so smart, I am so smart. Smrt, smrt...I mean smart.

unseenlurker
Gud
Posts: 2778
Joined: Wed Jan 26, 2005 9:39 pm
Location: Oslo

Post by unseenlurker » Fri Jul 15, 2011 7:17 am

Dette er fraksjonene jeg har valgt å spille:

Retribution: En rabiat gjeng med alver som ikke tar ansvar for at de dreit seg ut for ca 5000 år siden eller så, og skylder på alle andre. Løsning: Drep dem, så løser det seg.

Skorne: Smerte er bra og et godt utgangspunkt for å bygge et samfunn. Hvis man torturerer søte små babyelefanter nok, blir smerten deres så intens at den manifesterer seg fysisk. Etiske problemer med dette? Neida.

Kan ikke skjønne annet en at dette plasserer meg med begge beina godt plantet i Lamentation of Women?

Dog liker jeg å lure meg selv til å tro at det er den sosiale biten...
Founding member of FADHDA (Faction ADHD Anonymous)

seraph
Ghetorix
Posts: 1561
Joined: Tue Sep 06, 2005 11:30 am
Location: Moss

Post by seraph » Fri Jul 15, 2011 9:10 am

Retribution:
Sinna alver som skylder på sitt ønske om "wipe out human casters" på "gudene trenger det" ( screw menoth.. vi er de sanne religiøse fanatikere!!!)
og jeg digger hardt modellene!!!!

Trollbloods:
Mest grunent at de er seige jævler og virker for meg som den eneste faction som kan kalle seg litt overpowerd.

Og igjen! drit kule modeller!!!

Sosiale er alltid grommt, liker å dra på turneringer med dere andre nerder og sosialisere og preke nørd :? :P
Spiller dette
40k, Aos, Mordheim, Blood bowl , Battlefleet gothic
wild west exodus, Bolt action, Dropzone commander

Post Reply

Return to “Blogger”